English
Under diastolen fylles venstre ventrikkel med blod, og under systolen pumpes dette blodet ut av ventrikkelen og inn i aorta. Ved systolens slutt, og diastolens begynnelse, er det fortsatt blod igjen i ventrikkelen. Ventriklene tømmes altså ikke helt.
Det blodvolumet venstre ventrikkel inneholder umiddelbart før kontraksjon, kalles endediastolisk volum (EDV). Dette vil normalt være et sted omkring 120–130 ml. Når hjertet har kontrahert på sitt maksimale, og tømt så mye blod det skal, sitter vi igjen med et blodvolum i ventriklene vi kaller endesystolisk volum (ESV). I et normalt hjerte i hvilepuls, ligger dette blodvolumet omkring 60-70 ml.
Differansen mellom EDV og ESV er hjertets slagvolum (SV), altså det faktiske volumet hjertet pumper per hjerteslag. Vi skriver:
SV = EDV – ESV
Både EDV og ESV kan forandres. Dersom det sympatiske nervesystemet slår inn vil hjertet tømmes mer (som beskrevet over). Det betyr at ESV blir lavere, og følgelig øker SV. Tilsvarende kan EDV økes under sympatiske stimulering ved at mer blod per tid føres tilbake til hjertet når du for eksempel er i aktivitet. Mer blod tilbake til hjertet medfører bedre/øket fylling av hjertet og gir øket EDV. Øket EDV gir øket SV.
Den mengden blod hjertet pumper per minutt kalles hjertets minuttvolum (”cardiac output” – CO). CO blir da slagvolumet multiplisert med hvor mange ganger hjertet slår per minutt, pulsen eller hjertefrekvensen (”heart rate”, HR). Vi skriver:
CO = HR x SV
Ved sympatisk stimulering kjenner vi (som beskrevet over) at pulsen øker. Sympatisk stimulering av hjertet vil altså øke både SV og HR. Dermed øker selvsagt også hjertets minuttvolum (CO). Trening vil slik ha gunstig virkning på hjertet, fordi det øker slagvolumet (SV), og følgelig kan pulsen synke. Blodets transport blir ytterligere omtalt i emnet sirkulasjonsfysiologi.
Oppgave: Hvilket begrep skal inn hvor?
Under
