English
Elektrokardiografi (EKG) er en metodikk for å registrere elektriske impulser, og forflytningen av slike, i hjertet. Vi måler altså depolariseringen i hjertet og i hvilken retning depolariseringen går. Av det kan en øvet person lese mye om hjertets elektriske ledningsnett, utbredelsen av elektriske impulser og om feil som måtte finnes der, for eksempel et akutt infarkt, pågående eller gammelt – eller om en pasient har iskemisk hjertesykdom (iskemi er en tilstand i kroppen der behovet for blodtilførsel er større enn selve tilførselen).
Vi skal ikke her gå inn på detaljer om hvordan dette fungerer, men bare enkelt forklare hovedtrekkene til EKG-et.
Et normalt EKG har tre ulike faser. Det har en P-takk, et QRS-kompleks og det har en T- takk. Slik får vi tre intervaller:
- et P-Q-intervall som er tidsrommet mellom P og Q
- et S-T-intervall, altså tidsrommet fra S til T
- et Q-T-intervall, altså tidsrommet fra Q til T
P-takken beskriver de elektriske impulsene som går gjennom atriene. QRS-komplekset beskriver de elektriske impulsene som går gjennom ventriklene, og T-takken beskriver repolariseringen av ventriklene, altså når muskelcellene i ventriklene gjenoppretter sitt hvilepotensial. Repolariseringen av atriene vises ikke i EKG fordi det skjer samtidig som ventriklene depolariseres, altså kontraherer. De elektriske impulsene i ventriklene er såpass mye sterkere at de ”drukner” utslagene av repolariseringen i atriene.
Ved å benytte denne enkle kunnskapen om EKG kan vi se på noen enkle eksempler på hva vi kan lese ut av et slikt diagram.
Et eksempel vil være at ved manglende P-takk, betyr det fravær av sinusrytme, noe som kan varsle om atrieflimmer.
Dersom P-Q-intervallet øker, tyder det på at ledningen av elektriske impulser fra atriene og over til His-bunten er unormal og gir en forsinkelse av signaler til ventriklene, altså en slags forsinkelse av forsinkelsen i AV-knuten. Dette kalles en ufullstendig hjerteblokk, og hemmer hjertets normale aktivitet. I andre tilfeller kan det oppstå flere P-takker før QRS-komplekset. Dette kan tyde på fullstendig hjerteblokk, og atriene og ventriklene vil dermed jobbe uavhengig av hverandre. I slike tilfeller vil det være pacemakerceller i ventriklene som holder pumpingen av blodet i gang.
Atrieflimmer er en tilstand der depolariseringen av atriene ikke følger det normale mønsteret, men er helt ute av kontroll. Atriene vil ikke kontrahere synkront, men heller vibrere uten noen særlig pumpeeffekt. Dette kan også leses av et EKG, der både P- og T-takk vil kunne forsvinne fra diagrammet, og QRS-komplekset (ventriklenes kontraksjon) oppstår urytmisk fordi signaloverføringen til ventriklene ikke følger det normale mønsteret. AV-knuten vil med andre ord motta elektriske impulser fra atriene usystematisk på grunn av massive og usynkroniserte depolariseringer i atriene.
