2.2 Hjertets kontraksjon

Når hjertet kontraherer, starter kontraksjonen ved sinusknuten. Sinusknuten ligger i høyre atrium. Herfra spres kontraksjonen i form av elektriske impulser langs et eget elektrisk ledningsnett (spesialiserte muskelceller). Disse leder den elektriske impulsen til venstre atrium og ned til atrioventrikulærknuten (AV-knuten) som ligger nederst i atriene. Den elektriske impulsen blir noe bremset i AV-knuten, altså i skillet mellom atriene og ventriklene (det er forlenget eller forsinket nedbremsing som er bakgrunn for AV-blokk). I tillegg til å bre seg i dette ledningsnettet, vil den elektriske impulsen også bre seg ut fra ledningsnettet og inn i omliggende muskelvev. Det betyr at på sin vei fra sinusknuten til AV-knuten vil den elektriske impulsen bre seg i begge atriene og gi depolarisering av muskelcellene med påfølgende muskelkontraksjon her. Fra AV-knuten ledes den elektriske impulsen videre inn i His-bunten som trenger inn i muskelveggen til ventriklene. Denne deler seg i to greiner– også kalt purkinjefibrer som forsyner hver sin ventrikkel. Den elektriske impulsen vil altså løpe langs dette ledningsnettet og ut i hele muskelveggen og, ved å depolarisere dette vevet, initierer kontraksjonen i ventriklene.

Et av hjertets mest karakteristiske trekk er at det ikke trenger ytre stimuli for å kontrahere. Vi sier at hjertet er selveksiterende. Det vil si at det generer de elektriske impulsene av seg selv. Til dette har hjertet spesialiserte celler – pacemakerceller. Både sinusknuten, AV-knuten, His-bunten og purkinjefibrene finner vi pacemakerceller i.

Oppgave: Hva er vanlig hvilepuls hos voksne, barn og spedbarn?