2.1 Hjertets muskelceller

Før du setter deg inn i selve kontraksjonene og de fysiologiske egenskapene til hjertet, må du ha en forståelse for hjertemuskelens oppbygning, altså hjertemuskelens mikroanatomi.

Muskelcellene i hjertet har mange likhetstrekk med muskelfibrene i skjelettmusklene. Merk at i skjelettmusklene kalles muskelcellene muskelfibrer, mens i hjertet kalles de muskelceller. Vi finner myofilament, sarkomerer og de glidende filamentene, actin og myosinfilament. Det er de som står for selve kontraksjonen der myosinfilamentene klatrer langs actinfilamentene, totalt avhengig av kalsium (Ca²⁺) og ATP. (Se temaet om skjelettmuskelens kontraksjon.)

I motsetning til skjelettmusklene har vi ikke her de langstrakte muskelfibrene som kun strekker seg i én retning. De korte muskelcellene i hjertet forgreiner seg. Muskelcellenes forgreininger forklarer vi med at kontraksjonene i hjertet skal bre seg i et hult organ på en koordinert måte slik at hjertet effektivt tømmes for blod. Kontraksjonen må følge et mønster, der det begynner med atriene og brer seg gjennom ventriklene, omtrent som å tømme en kaviartube ved å klemme fra bunnen av. Dette oppnås med de forgreinede muskelcellene.

Vi ser videre at de ulike, korte muskelcellene er koplet til hverandre. De kommuniserer med hverandre gjennom porer (gap junction) i cellemembranene som kopler de ulike muskelcellene sammen elektrisk. Når kontraksjonen starter i én ende av hjertemuskelen, vil kontraksjonene bre seg fra muskelcelle til muskelcelle gjennom hele muskelen. Vi sier at hjertet er en koordinert enhet.