1.3.1 Hjerteklaffer

I hjertet har vi fire hjerteklaffer:

• Trikuspidalklaffen ligger mellom høyre atrium og høyre ventrikkel
• Mitralklaffen (Bikuspidalklaffen) ligger mellom venstre atrium og ventrikkel
• Pulmonalklaffen ligger i overgangen mellom høyre ventrikkel og påkoplende arterie (trunkus pulmonalis)
• Aortaklaffen ligger i overgangen mellom venstre ventrikkel og hovedpulsåren (aorta).

Hjerteklaffene har som funksjon å forhindre at blodet flyter i feil retning når hjertet kontraherer. Når ventriklene kontraherer, øker trykket inne i ventriklene hvor blodet presses i alle retninger. Fordi blodet også presses i retning klaffen (mellom ventrikkel og atrium), vil blodet slå opp klaffen på samme måte som luft slår opp en fallskjem når den åpnes. Klaffene vil da hindre tilbakestrømning av blod fra ventriklene til atriene. Samtidig vil pulmonal- og aortaklaffene mellom ventriklene og blodårene åpnes. Blodet ledes slik ut av hjertet og inn i sine blodårer.

Når hjertet etter kontraksjon slapper av, utvides det. Det skapes da et undertrykk i ventriklene som vil forsøke å trekke blodet tilbake fra blodåren, men da vil trykket fra blodet slå opp aorta- og pulmonalklaffen. Blodet hindres slik i gå ”feil vei”.

Selve lukkingen av disse klaffene skjer ganske kjapt og det skjer med høyt trykk. Når vi hører hjertet slå, er det lyden fra disse klaffene som slås opp. Vi kjenner til at når vi lytter til hjertet hører vi to dunk etter hverandre, så en kort pause, og så på nytt to dunk. Det første dunket du hører er når klaffene mellom atriene og ventriklene slår opp, og det andre dunket kommer når klaffene mellom ventriklene og blodårene slås opp.

I ventriklene finner vi i papillemuskler. Dette er mindre muskler som fester klaffene som ligger mellom ventrikkel og atrium til ventrikkelmusklene. Disse strammer opp klaffene når hjertet kontraherer og motvirker at klaffene vrenges – slik spilene i en paraply hindrer at paraplyen vrenges.