English
Hjertet inneholder fire kammer som rommer blod og som kontraherer (trekker seg sammen) for å presse blodet til neste kammer eller blodåre. Hjertet har to atrium (forkammer) og to ventrikler (hjertekammer). Blodet som kommer til hjertet går alltid først via et atrium, og blod som forlater hjertet går alltid ut fra en ventrikkel. Venstre atrium leder blodet til venstre ventrikkel, og høyre atrium leder blod til høyre ventrikkel. Vi gjengir alltid hjertet sett fra eierens ståsted (det vil si at høyre del tegnes til venstre i en illustrasjon).
Atriene er små og har en relativt tynn muskelvegg som definerer selve kamrene. Ventriklene derimot, er relativt store og har en tykk muskelvegg. Venstre ventrikkel har tykkere muskelvegg enn høyre ventrikkel. Ventriklene har videre større volum enn atriene.
Karakteristisk for atriene er at muskelveggens innside er glatt. Likevel, i høyre atrium, finner vi spesialiserte muskelceller som forgreiner seg over i venstre atrium. Disse greinene leder de elektriske impulsene i hjertet raskt fra høyre atrium (der kontraksjonen alltid starter) til venstre atrium og ned mot ventriklene. Dette medfører at begge atriene kontraherer omtrent samtidig. Vi kan si de er samkjørte.
Atriene pumper blodet ned i hver sin ventrikkel og ventriklene pumper blodet over til blodårer. Atriene bidrar likevel relativt lite med hensyn til selve pumpingen. Dette kan vi si fordi 60-75 % av blodet som føres inn i atriene renner direkte ned i ventriklene. Under kontraksjonen bidrar dermed atriene bare med den siste rest av blodfylling av ventriklene. Av dette forstår vi at om atriene skulle streike, vil hjertet fortsatt være i stand til å opprettholde relativt god blodtransport gjennom blodårene. I flere tilfeller kan personer leve med atrieflimmer, men erfarer gjerne å bli tungpustne selv ved lette anstrengelser, nettopp på grunn av nedsatt ventrikkelfylling (med påfølgende nedsatt oksygentransport).
Ventriklene er altså selve pumpene i hjertet. De pumper blodet enten til lungene (fra høyre ventrikkel) eller til hele kroppen for øvrig (fra venstre ventrikkel). Her ligger også forklaringen på at venstre ventrikkel har mye tykkere muskelvegg enn høyre ventrikkel. Mye mer kraft er nødvendig for å skape det trykket som presser blodet til hele kroppen i motsetning til den korte distansen til lungene.
